Is, sol, pølser, grønne bjørketrær, blankpolerte tubaer, sprakende svarte mikrofoner, endeløse gørrkjedelig taler om våre tapre forfedre, anmasende foreldre i alt for små bunader (inklusive meg selv) som propper i ungene mere is, fordi antall is måles i hvor vellykket denne dagen er. I alle fall for de voksne, som alltid mener at dette er barnas dag - er ikke sikker på om barna mener det samme.
Men jeg skal ikke klage, setter pris på litt avveksling og med været på vår side ble dagen både hyggelig og behagelig. Barna må jo også lære seg å følge visse tradisjoner, det forstår jeg også.
Men kan likevel ikke løsrive meg fra den tanken at vi er noen opportunister hele gjengen, som trykker en Alexsander, som helnorsk, til vårt bryst, fordi han kommer hjem med en glassmikrofon i kofferten.
Misforstå meg rett - han er dyktig og fortjener seieren. Men vi bør være store nok til å legge æren der den hører hjemme, og det er sannsynligvis ikke på den norsk kulturskolen slik Giske vil ha det, eller hos den norske janteloven, eller bygdedyret, men hos hans hvitrussiske foreldre... som stilte helt andre krav til ham.
Så kanskje det er på tide å lette på nisselua og innse at det fins andre land enn Norge som har eventyr å fortelle. La de fortelle historiene sine.
Jeg skal i alle fall tro på dem.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar