Morgenstund...

Tidlige morgener er helt undervurdert. Følelsen av å være våken mens resten av verden sover. Stillheten og fuktigheten som svøper oss inn i en tilstedeværelse ved å være så ubevegelig, setter man ikke pris på før man frivillig oppsøker den.

Tidlig mandag morgen, beksvart november, med litt for lite søvn, tre matpakker som skal smøres, en klokke som går alt for fort og barn som også har fått for lite tid under dyna, kan ikke sammenlignes med de morgenene jeg viser til.

Okey, det er et tiltak å komme inn i rytmen, men når man først har gjort det med hjelp av litt høyere temperaturer og en sol som skinner inn gjennom gardinene, så er det verdt det.

Jeg burde ha stoppet der, men det gjør man sjelden, særlig når man vet at man skulle ha gjort det. For når jeg nå tilføyer at jeg var på golfbanen klokken syv en fridag og gikk atten hull på tre timer, så blir jeg ansett som en golfidiot av alle som ikke spiller golf. Da hjelper det lite å fortelle at jeg så en rev med bytte i munnen, krysse femti meter foran meg...

Men det gjorde den altså.