Kanonenes makt ...

Puh!
Noen ganger, og bare noen ganger, så hender det helt uforutsette ting. Nå mener jeg ikke tilfeldigheter, eller uhell eller hva annet man kan kalle for ukontrollerbare handlinger.
Nei, noen ganger kan et lite øyeblikk få deg til å tro på verden, eller om ikke helt det, så i alle fall på at man har gjort noe rett på veien. Sånn som når min 1. klassing skal ha ha med dag på skolen og får beskjed om at pistoler, våpen og sverd må bli hjemme.
Her snakker vi om et barn som har fått sin dose med testosteron. Alt som kan drepe og tilintetgjøre noe har en umiddelbar tiltrekking på hans innerste instinkt. Pinner og planker blir til våpen i en fei. Hvilken nedtur da at ha med leken ikke kunne være et maktmiddel.
Valget falt til slutt på et stort sjørøverskip. Det hadde stått og samlet støv i et år, og knapt vært brukt. Hadde det ikke vært så stort hadde det havnet i søpla for lenge siden. Men det ville ført til et stort tomrom, som selv en 1. klassing hadde lagt merke til, så det har bare blitt stående. Jeg har ikke kommet på noen gode argumenter for at det plutselig skulle forsvinne...
Uff, dette må jeg prøve å vri meg litt unna, for det skipet er så tungvint å frakte til og fra skolen, var min umiddelbare tanke, helt til jeg så at gutten faktisk hadde demontert alle kanonene!
Så i morgen kjører jeg ham til skolen og bærer skipet opp på skolen for ham! Jeg skal gledelig bære det hjem også!